Hvordan hverdagen min er..

Er sikkert ikke alle som vet hva jeg går igjennom hver eneste dag. Det hele staret med at jeg skulle legge meg. Jeg ble svært dårlig og svimmel. Det kom bare smygene på akkurat som en forskjølelse. Jeg sovnet da til slutt med disse plagene hele tiden, våknet dagen etterpå og var fortsatt svært dårlig med følgende svimmelhet og oppkast. Det tok en stund der jeg forstod dette ikke var normalt når man ikke er gravid eller noe sånt. Kom meg til legen, tror jeg dro frem og tilbake til lege flere ganger i mnd fordi dette ikke ville gi seg. Viste seg det at jeg hadde hatt kyssesken for 6 uker siden, mer sa de ikke og kom hjem og sa jeg ikke blir bedre. Noe må gjøres, jeg kan ikke gå sånn, hverdagen min blir ødelagt og går utover jobben.

Da dette skjedde så var det midt i April 2013. Den dagen idag sliter jeg fortsatt. Det var akkurat som en ting som rammet meg den kvelden. Kanskje sliti med det samme lenge, men det kom for fult den kvelden. Jeg går veldig mye med kvalme og svimmelhet, vondt i kroppen og er rett og slett dårlig. Sliten er jeg, mye vondt i hode.. Jeg er så lei! Lei av at folk ikke forstår meg, lei av å gå dårlig, lei av alt! Jeg har vært på sykehuset, mye hos lege, ventet forgjeves på et testsvar som tok hele 4 uker å få svar på som viste seg at de ikke kunne svare på fordi de ikke vet hva som feiler meg! De har funnet på så mye ord og drit som kan feile meg, men hver gang så viser det ingenting eller noe dem ikke vet hva er. Hvorfor kan de ikke bare finne det ut? Så jeg kan medisineres (selvom jeg er lei av det allerede!) og bli frisk! Jeg vil bare bli frisk og oppegående i hverdagen.

Det er ikke alle som vet hvordan jeg har det, det er som om jeg er den eneste med plagene. Fordi INGEN forstår, det er kanskje slemt å si fordi jeg har mange rundt meg. Men jeg blir presset på og jeg føler jeg ikke blir hørt eller at jeg blir misforstått, at jeg kanskje ikke har det så vondt? Hvorfor er det så vanskelig å forstå?

Nå sitter jeg å venter på en hjertespesialist jeg skal til. Jeg har ventet 3-4 uker nå, uten svar. Jeg er også lei av at det skal ta flere mnd før man får en henvisning, og at man må vente igjen år på timen. Jeg overdriver sikkert, men det er vondt og gå sånn. Jeg har faktisk hatt en mnd med noen dager sykdom, jeg var helt frisk. Jeg fikk gjort så mye i huset, vasket og ryddet hver dag, klarte å komme meg igjennom dagen, men nå har det begynt igjen. Det er nesten ingenting som blir gjort, ting står ugjort og julevasken er ikke engang ferdig! Nå med en uke med sykdom igjen så ser det ut som et bomba horehus. Plutselig kommer det folk på besøk å ser dette, hva skal jeg si til folk som ikke helt forstår?!

 

Håper bare at en dag, det vil finnes noen der ute som skal forstå og ikke bare gå sin vei fordi jeg er dårlig. Heldigvis har jeg en kjæreste som ikke presser meg. Jeg elsker deg, gutten min!

 

Håper alle en dag kan få en forståelse over hvordan jeg har det. Ha en fin dag videre!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits