Historien om Snusken og di 4 kattungene.

En dag kom jeg og Kristoffer på at kanskje vi kan bli fosterforeldre for katter som trenger et hjem. Ut ifra det jeg har sett og hørt, trenger de stadig hjelp. Så jeg bare skrev på facebook at vi tar imot katter som trenger hjelp.. Så da fant vi Snusken og di 4 kattungene som kom til å bli avlivet hvis ingen ville ta de imot. Så da tok vi de imot dagen etterpå. Kjempesøte da de kom inn døren og jeg hadde bare lyst til å sitte hos dem hele dagen, men visste at moren trengte ro og fred de første dagene ihvertfall når kattungene bare var to dager gamle. Men ble litt overrasket over hvor fort ho slo seg til ro. Spiste og drakk med engang.

Vi kom til å få et problem når det gjaldt det å ha ho inne. Pga det at vi hadde Lilla, og det vi ikke visste og ville ta sjangsen på er at hvis ho ikke var vant til hunder. Siden ho å var utekatt, så var det litt dumt å ha ho inne på et rom dagen lang. Så vi fikk bare en variasjon, at vi satte vekk Lilla så ho fikk kommet ut til oss innimellom på dagen. Det fungerte veldig bra. Det verste er at katten var en kjempefin og kosete katt. Så vi forelsket oss i henne. Vi ville bare ha ho her hele tiden.

Et av de første bildene jeg fikk av moren og kattungene.

Etter som de ble større, jo oftere kunne kattungene komme ut hitt og moren fikk gå litt rundt og kose seg mens vi koste med de små. Den dag idag er de snart leveringsklare og de klarer seg kjempefint. Kjempe kosete puser. Så kan legge ut bilder fra de siste ukene.

Til slutt oppdaget vi at den ene kattungen begynte å bli tynnere og svakere. Vi fikk ikke gjort så stort mer da den var så liten som den er. En gang mellom lørdagsnatten, sovnet den stille inn sammen med moren og de 3 andre kattungene som fortsatt lever. Det var en av de to kattungene som var så lik moren sin, så det var jo trist. Det er jo like trist å bregrave den og sånn. Men det beste er å vite at den ikke har vondt. Vi visste at den ble svakere pga det var noe som ikke stemte med den. Men sånn er det.. Så vi begravde den i hagen og ho fikk en fin gravstein som typen ordnet for ho.


Hvil i fred! (dårlig bilde fordi det er tatt med mobilen.)

De vokste jo for hver dag som gikk, ble bare større og større. Man kunne til slutt se personlighetene til pusene. Herlig og se at de er så forskjellige.

Jente pusen som fortsatt lever. Her har de begynt å gå selv og begynt å utforske litt.
Det tok ikke så lang tid før vi falt for moren. Ho begynte å bli mer og mer vant til å ha Lilla og brydde seg ikke om at kattungene var sammen med Lilla. Ble forbløffet da jeg så ho strøk seg inntil ho, la seg ned forran ho og koste seg. Det var et fint syn. For da visste vi at det kom til å gå bra med å ha de sammen seinere. Var fortsatt et problem når det gjaldt Sassy og Petra. (Noe det fortsatt er) Men det ordner seg nok til slutt nå som de leker mer og løper rundt.


Lilla og Snusken som koser seg. Dette er faktisk dagen før vi finner snusken skadet.

Var så glad da jeg så dette og måtte bare ta bilde med engang. Et fint syn og se at ho og kattungen kan stå sammen.

Dagen etterpå på kvelden, så skulle jeg inn for å fylle på nytt vann og gi dem mer mat. Hadde også satt opp vinduet den dagen pga det luktet fra kassa. Det er en helt normal ting å gjøre når det lukter. Problemet er at vinduet slår inn i toppen av vinduet.. Men tenkte ikke det var et problem. Da jeg kommer inn, får jeg et forferdelig syn. Pusen henger i vinduet og kommer seg ikke løs. Måtte få Kristoffer til å gå ut så vi fikk ho løs sammen. Der ho hadde hengt hadde ho gjort på seg. Så ut ifra det jeg vet, kan ho ha hengt der en stund! Vi fikk ho inn og la ho på et teppe på gulvet, men ho ville ikke gå på bakbeina. De bare lå der. Ho hadde ikke følelser heller. Så vi fikk panikk og måtte finne dyrlege fort som mulig. Siden det var søndagskveld, så var det litt vanskelig. Men til slutt så fikk vi tak i ei som heter Caroline. Fikk kommet oss til dyrlegen og fått sjekket henne. Dyrlegen fortalte at ho hadde aldri sett en katt ligge helt stille hos dyrlegen uansett hvor hardt skadd den er. Tok røntgen og så om vi kunne se noe skade. Kunne være skade på ryggvirvelen, noe som kunne være årsaken til at ho ikke kunne gå. Så vi gikk ut ifra det. Ho fikk smertestillende og fikk lov til å komme hjem. Satte ho og kattungene på badet der det var varmt og godt. Holdt en stund øye med ho i løpet av natta og morran etterpå.


Da ho ligger på benken hos dyrlegen. Tok bilde i tilfelle det var siste gang jeg kom til å se ho og siste bilde.


Jente pusen lå ved mammaen sin resten av kvelden.

Dagen etterpå er ho like ille, men viste å klare å bevege benet litt. Men det kan være pga smertestillende ho fikk. Jeg stod opp med typen på morran og la meg på sofaen for å sove og klare å gå fram og tilbake og holde øye med ho. Sjekket ho ikke etter kl 8... Kl halv 10 på morran da jeg kom inn, fikk jeg et forferdelig syn! Noe jeg ikke hadde forventet meg. Ho hadde gått fra oss. Det var det mest forferdelige som kunne skje akkurat der og da. Tenker mest på kattungene, men fikk beskjed fra dyrlegen at de ville klare seg så lenge de er store nok og klarer å spise selv. Men jeg kommer aldri til å glemme det synet jeg fikk da jeg åpnet døra. Kattungene ante ingen fred og fare da de så leket rundt mammaen sin. Tok ikke skade av det, men tror jenta visste hva som foregikk. Men ho var den som knyttet seg til fortest til ting.

Kommer aldri til å glemme det fantastiske ansiktet hennes og personligheten. Herlig og søt pus, kjempekosete! Den gang var de bare 7 uker gamle. Den dag idag er de snart leveringsklare og er 10 uker. snart 11. Så det vil bli trist da de blir hentet om en uke på søndag. Så får vi ta det fra der.


Så Lilla har tatt over som mor. :-) Tar seg godt av dem.

Det beste nå er at kattungene har det bra. De er renslige og går på kasse. Moren lærte dem mye før ho gikk bort. Så det er jo kjempebra. Det vil bare si at de vil klare seg! :-) Håper disse små får et fantastisk hjem og masse kos forran seg. Man blir jo så glad i disse små!

Det er det jeg har gjort de siste 11 ukene, tatt vare på kattene. Vært mye tungt og trist. Men fortsatt glad for at disse 3 overlevde. :-)

Én kommentar

May

13.10.2013 kl.10:26

Heisann!!!!!! Helt til å begynne med at dene blogen er den feteste siden på hele blogg.no, uten tvil! Jeg vil bare si unnskyld for at jeg ikkje har komentert de andre gangene jeg har vært her men nokjen gannger så er man berre litt sliten så ender man opp med å glemme det. Etter min mening er det nemlig kjempe mange frekje som lager kommentarer. Før fikk jeg nemlig freke komenterer da jeg hadde bloggg. Det var ekstremt tøft. Jeg håpper dypt at du ike får noen frekke komenterer og at du får tusen ganger flere koselige komentarer. Da jeg ikke lenger har side tennkte jeg at jeg bare skulle gi deg en lenke til en konkurranse som jeg nettopp har signert opp på. Premien er et gave kort. Jeg håper utrolig sterkt at jeg vinnner, men lykken med med meg så håper jeg at du skal! Det hadde vært utrolig hyggelig om du deltok!

Skriv en ny kommentar

hits