Historien om Snusken og di 4 kattungene.

En dag kom jeg og Kristoffer p at kanskje vi kan bli fosterforeldre for katter som trenger et hjem. Ut ifra det jeg har sett og hrt, trenger de stadig hjelp. S jeg bare skrev p facebook at vi tar imot katter som trenger hjelp.. S da fant vi Snusken og di 4 kattungene som kom til bli avlivet hvis ingen ville ta de imot. S da tok vi de imot dagen etterp. Kjempeste da de kom inn dren og jeg hadde bare lyst til sitte hos dem hele dagen, men visste at moren trengte ro og fred de frste dagene ihvertfall nr kattungene bare var to dager gamle. Men ble litt overrasket over hvor fort ho slo seg til ro. Spiste og drakk med engang.

Vi kom til f et problem nr det gjaldt det ha ho inne. Pga det at vi hadde Lilla, og det vi ikke visste og ville ta sjangsen p er at hvis ho ikke var vant til hunder. Siden ho var utekatt, s var det litt dumt ha ho inne p et rom dagen lang. S vi fikk bare en variasjon, at vi satte vekk Lilla s ho fikk kommet ut til oss innimellom p dagen. Det fungerte veldig bra. Det verste er at katten var en kjempefin og kosete katt. S vi forelsket oss i henne. Vi ville bare ha ho her hele tiden.

Et av de frste bildene jeg fikk av moren og kattungene.

Etter som de ble strre,jo oftere kunne kattungene komme ut hitt og moren fikk g litt rundt og kose seg mens vi koste med de sm. Den dag idag er de snart leveringsklare og de klarer seg kjempefint. Kjempe kosete puser. S kan legge ut bilder fra de siste ukene.

Til slutt oppdaget vi at den ene kattungen begynte bli tynnere og svakere. Vi fikk ikke gjort s stort mer da den var s liten som den er. En gang mellom lrdagsnatten, sovnet den stille inn sammen med moren og de 3 andre kattungene som fortsatt lever. Det var en av de to kattungene som var s lik moren sin, s det var jo trist. Det er jo like trist bregrave den og snn. Men det beste er vite at den ikke har vondt. Vi visste at den ble svakere pga det var noe som ikke stemte med den. Men snn er det.. S vi begravde den i hagen og ho fikk en fin gravstein som typen ordnet for ho.


Hvil i fred! (drlig bilde fordi det er tatt med mobilen.)

De vokste jo for hver dag som gikk, ble bare strre og strre. Man kunne til slutt se personlighetene til pusene. Herlig og se at de er s forskjellige.

Jente pusen som fortsatt lever. Her har de begynt g selv og begynt utforske litt.
Det tok ikke s lang tid fr vi falt for moren. Ho begynte bli mer og mer vant til ha Lilla og brydde seg ikke om at kattungene var sammen med Lilla. Ble forblffet da jeg s ho strk seg inntil ho, la seg ned forran ho og koste seg. Det var et fint syn. For da visste vi at det kom til g bra med ha de sammen seinere. Var fortsatt et problem nr det gjaldt Sassy og Petra. (Noe det fortsatt er) Men det ordner seg nok til slutt n som de leker mer og lper rundt.


Lilla og Snusken som koser seg. Dette er faktisk dagen fr vi finner snusken skadet.

Var s glad da jeg s dette og mtte bare ta bilde med engang. Et fint syn og se at ho og kattungen kan st sammen.

Dagen etterp p kvelden, s skulle jeg inn for fylle p nytt vann og gi dem mer mat. Hadde ogs satt opp vinduet den dagen pga det luktet fra kassa. Det er en helt normal ting gjre nr det lukter. Problemet er at vinduet slr inn i toppen av vinduet.. Men tenkte ikke det var et problem. Da jeg kommer inn, fr jeg et forferdelig syn. Pusen henger i vinduet og kommer seg ikke ls. Mtte f Kristoffer til g ut s vi fikk ho ls sammen. Der ho hadde hengt hadde ho gjort p seg. S ut ifra det jeg vet, kan ho ha hengt der en stund! Vi fikk ho inn og la ho p et teppe p gulvet, men ho ville ikke g p bakbeina. De bare l der. Ho hadde ikke flelser heller. S vi fikk panikk og mtte finne dyrlege fort som mulig. Siden det var sndagskveld, s var det litt vanskelig. Men til slutt s fikk vi tak i ei som heter Caroline. Fikk kommet oss til dyrlegen og ftt sjekket henne. Dyrlegen fortalte at ho hadde aldri sett en katt ligge helt stille hos dyrlegen uansett hvor hardt skadd den er. Tok rntgen og s om vi kunne se noe skade. Kunne vre skade p ryggvirvelen, noe som kunne vre rsaken til at ho ikke kunne g. S vi gikk ut ifra det. Ho fikk smertestillende og fikk lov til komme hjem. Satte ho og kattungene p badet der det var varmt og godt. Holdt en stund ye med ho i lpet av natta og morran etterp.


Da ho ligger p benken hos dyrlegen. Tok bilde i tilfelle det var siste gang jeg kom til se ho og siste bilde.


Jente pusen l ved mammaen sin resten av kvelden.

Dagen etterp er ho like ille, men viste klare bevege benet litt. Men det kan vre pga smertestillende ho fikk. Jeg stod opp med typen p morran og la meg p sofaen for sove og klare g fram og tilbake og holde ye med ho. Sjekket ho ikke etter kl 8... Kl halv 10 p morran da jeg kom inn, fikk jeg et forferdelig syn! Noe jeg ikke hadde forventet meg. Ho hadde gtt fra oss. Det var det mest forferdelige som kunne skje akkurat der og da. Tenker mest p kattungene, men fikk beskjed fra dyrlegen at de ville klare seg s lenge de er store nok og klarer spise selv. Men jeg kommer aldri til glemme det synet jeg fikk da jeg pnet dra. Kattungene ante ingen fred og fare da de s leket rundt mammaen sin. Tok ikke skade av det, men tror jenta visste hva som foregikk.Men ho var den som knyttet seg til fortest til ting.

Kommer aldri til glemme det fantastiske ansiktet hennes og personligheten. Herlig og st pus, kjempekosete! Den gang var de bare 7 uker gamle. Den dag idag er de snart leveringsklare og er 10 uker. snart 11.S det vil bli trist da de blir hentet om en uke p sndag. S fr vi ta det fra der.


S Lilla har tatt over som mor. :-) Tar seg godt av dem.

Det beste n er at kattungene har det bra. De er renslige og gr p kasse. Moren lrte dem mye fr ho gikk bort. S det er jo kjempebra. Det vil bare si at de vil klare seg! :-) Hper disse sm fr et fantastisk hjem og masse kos forran seg. Man blir jo s glad i disse sm!

Det er det jeg har gjort de siste 11 ukene, tatt vare p kattene. Vrt mye tungt og trist. Men fortsatt glad for at disse 3 overlevde. :-)

n kommentar

May

13.10.2013 kl.10:26

Heisann!!!!!! Helt til begynne med at dene blogen er den feteste siden p hele blogg.no, uten tvil! Jeg vil bare si unnskyld for at jeg ikkje har komentert de andre gangene jeg har vrt her men nokjen gannger s er man berre litt sliten s ender man opp med glemme det. Etter min mening er det nemlig kjempe mange frekje som lager kommentarer. Fr fikk jeg nemlig freke komenterer da jeg hadde bloggg. Det var ekstremt tft. Jeg hpper dypt at du ike fr noen frekke komenterer og at du fr tusen ganger flere koselige komentarer. Da jeg ikke lenger har side tennkte jeg at jeg bare skulle gi deg en lenke til en konkurranse som jeg nettopp har signert opp p. Premien er et gave kort. Jeg hper utrolig sterkt at jeg vinnner, men lykken med med meg s hper jeg at du skal! Det hadde vrt utrolig hyggelig om du deltok!

Skriv en ny kommentar

hits