'Hvorfor meg?'

Noen ganger kommer den tanken til meg.. Hvorfor akkurat meg?

Hele livet har jeg ønsket meg ting som en jobb jeg vil trives i, kjøpe småbruk og ha hester! Men noen ting må man legge til side for å komme seg opp på beina og bli frisk. Men hva betyr egentlig frisk når du har ME?

Noen ganger blir jeg deprimert ved tanke på om 'vil jeg bli frisk?'. Vil jeg det eller vil formen min bli verre? Folk mener det at selvom jeg står på, med husvask, drive med dyra jeg har nå. Betyr ikke at jeg ikke er syk.. Folk ser ikke at jeg må sove 2-3 ganger om dagen for å klare å gjøre det jeg må gjøre..

Håper jeg en gang skal kunne komme tilbake i jobb, bli frisk nok til å kunne trene, gå turer og gjøre ting med kjæresten. Dra på telttur og kose oss! Det er en av drømmene mine.

Mine tanker

Jeg har lenge gått inn og ut fra bloggen og lurt på om det er lurt at jeg setter meg ned å skriver. Jeg vet det er veldig få som leser dette og det gjør det mye lettere for meg også. Men tankene mine bare svirrer rundt. Jeg vet ikke egentlig hvorfor jeg er så deprimert om dagen. Hvorfor tankene mine ikke gir seg. Hvorfor skal jeg gå rundt å tenke sånn?

Angsten av å fortsatt bli snakket stygt om, at jeg ikke er bra nok for kjæresten min, at han syntes jeg ikke er bra nok for han. Hvorfor skal jeg være redd for det? Jeg føler meg ikke er bra nok for noen. Føler meg som en sånn som bare står i veien og vil bare forsvinne. Men samtidig skulle jeg ønske noen så meg, så meg som den jeg var og ikke den alle tror jeg er. Er så lei. 

Etter all mobbing, å se hvor godt Kristoffer blir likt. Hvordan han er med venner, hvorfor kan ikke jeg ha det samme som han? Ha venner, hvorfor trekker folk seg så unna meg? Vil ikke gå å ha den følelsen at jeg ikke er bra nok for venna hans, at jeg er for stygg. Hva tenker de om meg?

Det å gå å være syk. Syk over lengre stund, sengeliggende og orker ingenting! Hvorfor skal det være så vanskelig å finne ut hva som feiler meg? Hvorfor skal det ta så lang tid, så lang tid til å få noen til å tro meg og hjelpe meg. Det tok meg lang tid å klare å bytte lege da jeg trodde han kunne hjelpe meg. Men eneste jeg ble fortalt, var løgner. Det å bli fortalt "Jeg forstår deg, det er vondt. Du vil bli henvist." Venter et år, ingenting.Bytter lege, tar 3 dager så har jeg allerede fått time fra henvisning nye legen sendte.. Eneste jeg må tenke nå er at ting går fremover, ting vil bli bedre. Men vil det virkelig bli bedre?

Jeg er så sliten, jeg blir så deprimert av det. Vil bare bli frisk, komme meg ut i jobb og trives med meg selv. 

Jeg er så redd for hva folk sier om meg. "Ho ser så frisk ut."  "Ho legger ut mye bilder av dyra. Går turer. Ho er jo helt frisk!"  Er det virkelig sant, eller er det bare meg? 
Jeg har snakket veldig mye om dette på bloggen, men tror folk meg? Andre dager kan jeg gå turer, gå på butikken og føle meg helt frisk! Men plutselig så kan jeg ligge sengeliggende i flere uker. Utmattet, kroppen værker, svimmel og kvalm. Andre dager kan jeg ikke engang ta kjøkkenet, jeg blir så utmattet av anstrengelser. Hva gjør man da? Jo, man samler opp energi i flere dager for å prøve på nytt.

Jeg håper bare folk forstår det at selvom jeg virker frisk, at jeg smiler og deler bilder. Så er det alltid noe bak det. 

Nå er det nok for idag. Håper dere har hatt en fin dag og har en fortsatt fin søndags natt!

 

Skumbad!

Heihei, idag ble det et varmt skumbad på meg etter å ha gått i Vikersund i noen timer. Og jeg merker nå at jeg skulle droppet det. Kroppen værker og føler meg dårlig.. Egentlig er det en standar..

Jeg har ikke oppdatert her på dn stund. Men jeg har blitt dårlig igjen. Så tiden min går til å slappe av.

Tilbake igjen?

Har vært så dårlig på å blogge, har egentlig hatt mye å gjøre og tenker på hvordan jeg skal klare hverdagen og må planlegge alt. Ja, jeg er fortsatt syk. Jeg ble bedre en periode, men ble verre igjen. Så nå orker jeg ikke mer enn det jeg gjør om dagen. Blir mye planlegging om hvordan jeg skal klare å gjøre husarbeid, gå tur med bikkjene osv. Det helt vanlige. Noen dager er bedre enn andre. 

Håper på å få komme litt tilbake igjen.

Ha en fin dag videre. :)

Å gå fra å være syk hverdag, til å føle man har energi igjen!

Alle vet at i fjord så ble jeg akutt syk. Jeg skjønte egentlig ikke hvorfor jeg følte meg så dårlig. Jeg var kvalm, svimmel, sliten og vondt i kroppen hver eneste dag. De fant ut at jeg hadde kyssesyken for 6 uker siden. 6 uker siden det var ute av kroppen uten at jeg la merke til at jeg var syk! Dette varte et halvt år, før jeg ble bedre. Jeg tok mange prøver, mange henvisninger uten at de fant noe mer enn et ekstra hjerteslag som ikke engang kunne være problemet og var helt ufarlig. Jeg fant også ut under undersøkelser at jeg har en 15-25% skjevhet i ryggen som de ikke engang får gjort noe med. Alt tydet på at jeg skulle ha det sånn hele livet. Jeg ville bare bli frisk.. 

Jeg tok meg sammen litt etter jul og sluttet med alt som var med godteri og brus. Jeg var ikke akkurat tynn. så jeg måtte. Jeg gikk ned 7-8 kg bare på 1 1/2 mnd. Følte meg så bra med meg selv, men ikke bra nok i formen. Så jeg mistet fullstendig motivasjon. Så jeg sluttet helt.. Jeg følte det ikke gikk noe vei selvom det gjorde det! Det tok meg mange mnd til å klare å bygge opp motivasjonen min igjen. Nå har jeg allerede holdt meg uten godteri i 2 uker nå, og nå skal jeg klare det! Jeg har blitt smalere over magen og føler at dette går min vei igjen! Jeg har begynt å jogge, gå turer og finne på mer. Føler meg så mye bedre. Jeg kan endelig dra til jobben uten å føle meg trøtt. Jeg sover mindre, noe som er helt utrolig. Fordi jeg uansett føler meg uthvilt! 

Jeg tror det at grunnen til at man er så mye syk for tiden, og jeg har vært syk. Er fordi folk ikke gjør nok lenger. De bruker ikke kroppen sin på samme måte. Jeg mener det at hvis jeg hadde hatt nok motivasjon og ikke sluttet, så tror jeg faktisk at jeg hadde vært mye mer frisk idag! Jeg så det faktisk ikke da.

Jeg ser også at folk skriver mye om at de er slitne og trenger energien sin tilbake. Men da mener jeg også at folk burde begynne å bruke kroppen mye mer! Trenger ikke å gå ned i vekt, men bare å komme seg ut. Gå turer, ta deg en joggetur med bikkja, sykle eller bare finn på noe som gjør kroppen din sliten på en helt naturlig måte. Enn å slite ut kroppen din på å ikke gjøre noe som helst og putte så mye dritt inn i munnen. 

Min vane er å sette meg på sofaen med engang jeg kommer hjem fra jobb, spise godteri og drikke cola. Men det er om å gjøre og ikke havne der igjen. Jeg har begynt å gå turer med bikkja etter jobb, jeg har heller begynt å gjøre husarbeid, ikke å sette meg ned og finne det jeg har lyst på! Det er så mye dritt man kjøper som ikke er bra i det hele tatt..

Nå vil jeg tro og jeg vet at jeg kommer til å få energien min fult tilbake nå som jeg har innsett problemet mitt. Og det tok meg 1 år og 4 mnd. Men jeg trenger også tid til å klare komme meg i form, men jeg er på god vei til å klare det! 

Så hvis du er en av de som er på riktig retning som meg og vil komme i form. Vil jeg gjerne ha en tur kamerat på dagtid. Så slepper jeg å gå alene og trene meg opp. ;)

 

"Blir avlivet hvis ingen vil ha dem..."

Det er det verste jeg hører eller leser på nettet. Jeg mener da at så lenge du har fått deg et dyr og tar vare på det. så må du også tenke på konsekvensene av å ha et dyr. Hvis du ikke kastrerer/steriliserer, så vil du ende opp med kattunger eller andre familier med katter får kattunger. Uansett hvilke dyr... Hund, katt, rotter, kaniner, hester osv... Så har du et ansvar helt til det dyret har levd sine år! Det er ikke sånn at man skaffer seg et dyr (vi sier katt) også bestemmer du deg for at katten er kjedelig, eller ikke er sånn du ønsket den skulle være. Du tok det til deg for å ta vare på det.

Det er helt greit å gi bort et dyr, hvis det skal ha skjedd noe. Men det finnes de som legger til på slutten av annonsen at hvis ikke disse kattene/kattungene finner et hjem innen 3 dager, så blir det avliving. Det er det verste jeg hører! Jeg tok til meg en kattemamma på 1 år og 4 av hennes kattunger fordi at de ville bli avlivet hvis ingen ville ta imot 5 katter. Hvem har tid og kapasitet til å ta til seg så mange dyr når man har 3 dyr fra før? Jo, jeg tok til meg dem fordi det var for ille å avlive 5 uskyldige dyr. 1 av de 4 kattunger har jeg i dag og kunne ikke tenkt meg å kvitte meg med ho, eller noen av de andre dyra mine! Tatt et ansvar for å ta vare på dem, å det holder jeg!

Men det er enda verre med disse folka som hiver kattunger i søpla, i vannet, i grøfta osv. De skulle ikke hatt dyr! Fysj... Blir så irritert!

Vår pus skal ha kattunger nå om noen uker, ei lita søt tricolor. Ho skal steriliseres etter at kattungene har kommet og er leveringsklare, det er fordi jeg ikke ønsker mer kattunger på ho og de andre. Å da blir det 3 katter å sterilisere! :)

 

Dette er en av kattungene, ho ser liten og tynn ut... Men jeg kan love deg det at ho veier like mye som de 2 andre over. :P

Ha kontroll på bikkjene deres!

Her om dagen var vi på en tur med vår skjønne Draco. (Lilla var borte for parring, så ho var ikke hjemme) Vi har hatt han i 1 1/2 mnd. Han er verdens snilleste, veldig overbeskyttende ovenfor Lilla hvis det skal skje noe. Men sånn er de fleste, i hvert fall de fleste som har flere bikkjer møter på andre, bare knurrer hvis noen knurrer mot Lilla. Gjør aldri noe som helst mot noen, liker både små og store, barn og voksne. Både katter og hannbikkjer/tisper. Han går fint sammen med alt. Har ikke hatt problemer med han med noe, utenom bjeffing hvis det kommer andre hunder. Men det er vel vanlig.

 

Men poenget mitt er. Så lenge du ikke har kontroll på bikkja de, så ikke gå løs med den! Da Draco går sammen med alle bikkjer, så møtte vi en svær engelsk bulldog, kjempesøt og snill. De fikk hilse og vi stod å snakket, begge var i bånd. Han vi snakket med var med en fyr, svær og kraftig labrador (?), kanskje blanding. Den gikk da løs, har sett den mange ganger gå forbi her og den har virket snill. Da Draco satt ved beinet til Kristoffer kom den svarte labradoren (?) bort til Draco og beit tak i nakkeskinnet og tok han skikkelig. Draco gjorde absolutt ingenting tilbake, han tok imot den banken han fikk. Jeg ble så rasende at når den slapp etter 10-15 sekunder, så gikk vi. Vi fikk en liten unnskyldning og han satte seg ned på huk med bikkja og koste den. HVA FAEN? Sa han unnskyld til oss eller bikkja?

Jeg skal ikke nevne noe som kan avsløre hvem det er. Men dette er da her jeg bor, i Modum. Så hvis det er noen som kjenner noen med svart labrador, KRAFTIG, vil jeg gjerne vite det.. Men over til det vi snakket om.

Jeg har møtt så mange som lar sine bikkjer gå løse, også går de å biter folk. Lilla har også blitt bitt, men det var et litt mindre bitt, det varte bare 2-3 sekunder, så slapp den. Men ingen av bikkjene har tatt skade av dette. Ho er litt nervøs på store bikkjer etter det. Men alt virker fint, ikke vist noe aggressivitet.

Men så lenge du har bikkja de løs, så skal du også da ha kontroll på den! Enkelte bikkjer går ikke sammen og kan ende med slåsskamp, men når det er den bikkja som går løs som starter det hele så skal den ikke gå løs! Er det ingen som forstår det?! Jeg har snakket med naboer om dette og de blir flyforbanna, de har bikkjer, også valper de må passe på. Når en bikkje går å angriper en valp, samme med voksne bikkjer. Så kan det faktisk ende med at den andre bikkja begynner å angripe andre. Det er fordi det er lite som skal til når de blir angrepet at det er en bryter oppi hode som slår seg på og de blir sånn selv. Det går både utover de som vi møter på og bikkja vår.

Og dessuten, det er båndtvang. De har ikke lov til å ha bikkja løs uansett rase.

De fleste tror det at vår bikkje, som er blanding mellom fuglehund og doberman, starter det hele og at det er våres skyld fordi det er doberman i seg. Men jeg mener også det at den personen var ikke der å så det. Hvis jeg bare kunne fått filmet det, så skulle jeg bevist det at bikkja vår ikke hadde noe med dette å gjøre. Han gjorde absolutt ingenting tilbake uansett hvor høyt han skrek. Så ikke kom til meg og si det at "Det er doberman i han, det var han som startet." før du har møtt han. Jeg blir så provosert. Han har aldri vist tegn til aggressivitet. En doberman er så mye mer enn en kamp bikkje, greit at bikkja er vaktbikkjer og sier ifra når dem kommer. Men det betyr ikke det at dem ikke er snille. Jeg sa til meg selv når jeg var liten at doberman skulle aldri i mitt hus når jeg ble stor, og det vil det fortsatt ikke. Men når vi fikk han som var blanding, som ikke har så sterke instinkter som en full doberman, så var det vel greit siden Kristoffer ville ha en hund. Men han har mest fuglehund i seg, han har musklene og fargene til en doberman. Men har mest instinkter og pelsen til en fuglehund.

Men de fleste dømmer etter hvilke rase det her. Doberman er ikke akkurat den rasen folk vil ha, akkurat fordi de er krevende og sterke bikkjer. Både fysisk og psykisk. Men jeg mener også det at man bør bli kjent med bikkja før du dømmer dem. Alle raser, alle hunder har sin egen personlighet. Lær deg og kjenne rasen/hunden før du dømmer.

Takk for meg! 

 


 

Føler meg stolt!

Fra da jeg bestemte meg for å slutte med godteri og cola, så har jeg gått ned 5 kg bare ved det. Jeg har ikke trent imellom tiden da formen ikke har vært helt på topp, men jeg klarte ihvertfall å gå ned en størrelse! Så den ene buksa mi begynner å falle av snart, hehe. Selvom ikke 5 kg er mye, men så er det mye for meg. Nå har jeg ikke veid meg på en uke, så vet ikke hvor mye den ligger på nå, men jeg håper det fortsatt går nedover.

Som jeg også skrev tidligere, er at jeg ventet på henvisning, nå har jeg endelig fått en time hos hjertespesialisten etter 4 mnd ventetid uten nytte, dro bare ned til legen og han purret på dem, bare etter en mnd fikk jeg svar! Så glad for at jeg endelig får kommet meg til lege så de kan finne ut hva det er. Eller sende meg videre hvis de ikke finner noe. Håper jeg slipper flere henvisninger. Vil også finne ut så jeg slepper å gå sånn! Jeg har også blitt henvist til operasjon av sacral cyste, jeg håper bare ikke denne operasjonen skjer midt på sommeren! Da må jeg bruke mesteparten i senga/sofaen.. Håper jeg får time fort.

Formen idag er faktisk bra, jeg har fått det bedre med meg selv og jeg føler meg bedre. Jeg er ikke så mye svimmel lenger, de tingene som gjorde meg svimmel før, som å ligge på magen kan jeg fint gjøre nå. Men kvalmen gir seg ikke, heller ikke hjertet. Så nå skal jeg begynne å gå lange og begynne å jogge, få opp kondisen!

Også vil jeg bare si en ting... Til dere der ute som ikke tror at jeg er syk, fordi det ikke syntes! Tro om igjen. Jeg er så lei av at folk skal si til meg at jeg bare overdriver, lei av blikkene man får hvis det kommer opp. Når ikke engang de jeg ser hver dag tror på det og ler av meg fordi jeg ikke ser syk ut.. Jeg har presset meg så mye på jobb i det siste at jeg har holdt på å besvime bak kassa, det var holdt på å skje flere ganger daglig, ukentlig. Kroppen min er sliten, men jeg vil ikke vise det!

Så dere som tror dette bare er en fille sak, tro om igjen. Kroppen stritter imot og jeg er så sliten! Sliten å vente, ikke få svar og rett å slett sliten av å gå med dette!

Håper virkelig noen der ute som tror meg, heldigvis gjør familien min det og støtter meg! :)

Min hverdag..

Lenge siden jeg har skrivd hvordan formen og hva som skjer nå fremover..

Jeg er så utrolig sliten.. Kroppen værker, kvalm, svimmel og helt ute å kjører! Har presset meg mer på jobb enn jeg noen gang har gjort før. I går var jeg så dårlig at jeg holdt nesten på å besvime bak kassen. Helt forferdelig! Jeg sitter fortsatt å venter på henvisning, var hos lege idag og de sendte en ny, fordi det har gått 4 mnd uten noe som helst. Ble også henvist til operasjon for å fjerne sacral cysta. Gruer meg, men også gleder meg! For jeg er så lei av å gå å ha vondt. Jeg har ikke nevnt noe om det pga jeg har hatt så mye smerter når det har vært der. Jeg kan ikke gå og ikke sitte. Eneste mulighet for meg er å ligge hele tiden. Det er så slitsomt, men endelig skal jeg få fjernet den!

Idag var jeg faktisk på jobbintervju, noe kroppen følte var helt feil! Jeg ville ikke dra, angsten slo inn. Men som jeg har gjort de siste ukene nå, er å komme meg videre. Jeg kan ikke leve i frykt lenger. Selvom kroppen sier noe helt annet, så må jeg bare presse meg selv. Som jeg har gjort de siste 6 åra. Og håper virkelig dette er en start på et bedre liv uten angst!

Så nå håper jeg virkelig alt ordner seg!
Nå er kroppen sliten.

På tur med kaninene!

Tok meg en tur ut idag med kaninene, selvfølgelig hadde jeg bånd på dem, så de koste seg skikkelig. Hatet å få det på, men var greit når dem fikk lov til å snuse ute og kose seg. Bånda fikk vi fra tidligere eiere av kaninene og de var ganske slitte, plutselig dro Bonnie litt i båndet, så røyk det! Heldivis er ikke ho nervøs og løp når jeg kom mot ho. Da blir det nye. ;)

Kjempesøte!

Bonnie (lys) og Lizzy (brun).

Det blir nok flere turer ut, har et utebur også som dem var idag fordi jeg måtte støvsuge, så dem ikke ble  stresset av det. men det var 14 varmegrader i sola idag, DEILIG!

Ha en fin dag videre!

Alle 6 dyra våres! ~ bilder og fakta

Jeg sa jeg skulle ha et innlegg om litt bilder og fakta om alle dyra våre. Vi har 3 katter, 1 hund og 2 kaniner. Kaninene kom i går, så vi har ikke blitt så veldig kjent med dem enda, men det kommer. :) Men man ser forskjell, ho ene er litt mer nysgjerrig enn de andre. :)

Kan jo begynne med et og et dyr og fortelle hvordan dem er, alle dyr er forskjellige i oppførsel. :P

Vi begynner med Petra:

Petra ble født 4.juni 2012, ho var den eneste kattungen som overlevde i kullet siden vi fant ut seinere at moren hadde livmorkreft, så det er grunnen til dem ikke overlevde.(ho er opperert og lever den da idag)  Men vi er glad vi har henne! Ho er ei veldig leken pus, men ho kan være kosete hvis vi kommer bort til ho, men liker best å ligge på klatrestativet og følge med ut og kose seg der. Så henne ser vi ikke mye til hvis vi ikke går for å finne ho. :P Stille og roligste katten jeg har møtt, men fortsatt. Ingen kan bytte ut ho!

 

Også har vi Sassy:

Ho ble født 19. april 2012. Sassy er litt av hvert.. Ho kan være hissig (ikke bite, men blir fort sint og stikker av hvis en av dyra plager ho, men gjør ingenting tilbake.), kosete og leken på engang. Ho er den som skal ha kos når ho først vil ha kos, ikke før det. Men når ho først er glad for å se deg og er kosen, har du ikke noe valg. Liker å ligge på tepper og dyner og kose. Petra og Sassy har vært bestevenner helt siden de var små. De er knyttet til hverandre. Sassy er da min pus da.

Kan legge med bider av Petra og Sassy.

Søtingene!

 

Også har vi Snusken (eller pus som vi kaller ho.):

Ho ble født 28.juli 2013. Med 4 av sine søsken, den ene pusen døde og moren, men det har jeg skrivd om før. Pus kan være en skikkelig pest og plage! Ho klatrer oppover dørkarmer, klorer på dører og er helt grisevill. Om nettene pleier ho å være så oppmerksomhetsyk at ho klorer helt til ho får det som ho vil, ja ho er sta! Verdens staeste katte! Men jeg er jo glad i henne. Også for at vi skal legge merke til ho, steller ho seg på magen din så du ikke ser tv'n. Dumme katte. :P Men ho er nydelig.



Vi har virkelig noen rare katter. Spesielt pus (Snusken)... Mest rareste katta...

Også har vi til slutt Lilla:

Lilla ble født 18. august 2012. Ho kommer helt fra Italia og kom til Norge da ho var 6 mnd gammel. En mnd senere fikk vi ho på fôravtale. Det er vi jo kjempeglad for. Men siden det er en Jack Russell Terrier så trenger ho sin tid ute for mosjon. Mye energi og kjempeglad jente. Ho er litt mørkredd når det kommer til folk ho møter om kveldene da ho ikke ser ansiktene dems og det er ikke morsomt. Aldri vist noe tegn til å være aggresiv, noe jeg er kjempeglad for. Ho er ikke sta, ho gjør som vi sier. Hvis vi sier nei, så forstår ho det og snur seg eller stopper å gjøre det. Veldig glad i å lære nye triks! Ho kan bamse, sitt, ligg, side, rull rundt, hige five, gi labb og bli. Lærer ho på plass nå, så skal vi se hvor lang tid det tar. For Lilla så tar det ikke mange dagene før ho lærer, hvis vi trener på det 10-15 min hver dag. Gneldrer aldri, aldri sta og er bare grei å ha med å gjøre. Ho er flott å gå tur med, bryr seg ikke om mennsker, utenom i mørket, går rett forbi, hundene må ho snu seg for å se på litt. Men hvis det går hunder forran, så bryr ho seg ikke. Ho er ei veldig flott hund! Glad jeg har ho.

Og for dere som ønsker dere en livlig hund, så er Jack Russel Terrier den beste hunderase, ihvertfall for meg! Ta kontakt hvis du vil vite mer om dem.

Nå gidder jeg ikke å ta med kaninene fordi jeg ikke har så mye å fortelle enda. Men det kommer. :)

Hvilke dyr har du?

Hils på de 2 nye familiemedlemmene!

Her på fredag fikk jeg så lyst til å ta en titt på finn bare for å se. Begynte å se på hunder osv. Bare for å sjekke, hadde ingen planer om å finne noe! Så jeg kikket litt rundt, noe som ikke er så bra. Haha. :P Så kom jeg over en liten annonse om 2 kaniner som trengte et hjem, de skulle gis bort med innebur, utebur, masse mat og utstyr. Hvordan takke nei når dette kunne komme over 2000 for alt helt nytt + kaninene da.. Så jeg begynte å smiske litt med samboer, tror du ikke han sa jaa?!! Hehe, jeg var kjempeglad. Alle de andre gangene vi har fått oss dyr har vi sagt "DETTE ER SISTE DYR INN I HUS..."  Også ender vi alltid opp med dyr, så nå har vi 6 dyr i hus. Kan lage et innlegg i morgen om alle dyrene hvis noen er interessert.

Kjempesøte herlige små kaniner.
Hadde kaniner når jeg var liten, fikk også en i bursdagsgave da jeg fulte 15 år, men jeg bodde halvveis hjemme og borte, så jeg hadde så lite tid til han. Men nå har jeg masse tid.

Bonnie (lyse) og Lizzy (brun) Den lyse er min, og den mørke er Kristoffer sin. To jenter.

Har ikke lyst til å bytte navn da det var navnene dems fra før av.

Nå skal jeg slappe av med alle dyrene mine og legge meg for å få søvn til jobb i morgen. :) Blir vel vanskelig å ha 6 dyr på fanget, haha. ;)

Ha en fin kveld videre!

Den gang...

... Jeg var så flau og hatet kroppen min, jeg hatet rett og slett hele meg, hvordan jeg så ut og hvordan jeg var. Hadde rett og slett veldig dårlig selvtillit. Hadde mye å gjøre med hvordan jeg hadde det med mobbing osv. Jeg spiste meg stor.. Hvorfor lot jeg meg til å gjøre det? Den gang så jeg ingenting.. Ikke at kroppen min kanskje var tynn nok til at jeg skulle være fornøtd med den! Jeg så ikke det at jeg faktisk ikke hadde så stygt smil som alle sa. Den dag idag er jeg faktisk flau, men ikke så like mye flau, misliker ikke smilet mitt. Smilet mitt, hvordan jeg ser ut. Spiller det noen rolle lenger?

Jeg leier et hus, har dyr jeg tar vare på, har jobb og er forlovet med verdens beste! Kan man be om noe annet? Den jeg er i dag, jeg er blid og glad. Gladere enn det jeg var. Depresjonen har gått sin gang, etter 6 år. Angsten forsvinner dag for dag! Ikke helt der enda, men jeg kommer meg. Trvies med den jeg er idag og vil fortsette med det!

BILDET ER FRA DA JEG HATET HVORDAN KROPPEN OG SMILET MITT SÅ UT. HAR IKKE ORGINAL BILDET LENGER.

Jeg har som mål, som sikkert noen av dere har fått med seg. At jeg vil bli like tynn som jeg var der. Ting går fremover, nå som formen har blitt så mye bedre. Satser jeg på å starte å trene igjen. Har gått litt sakte her, men jeg håper det kommer seg! Hehe. Og for dere som lurer på hvordan det er med å holde seg unna godteri og brus osv... Jeg kan godt være ærlig med det at jeg sprakk, jeg spiser dobbelt så lite som jeg gjorde. Men jeg har drikki noen glass med cola i uka og tatt meg noe is. Men noe kan man vel unne seg? Siden jeg sluttet på dagen, så begynte jeg å slutte å spise. Jeg spiste ikke frokost og kveldsmat, det ble bare middag. Sånn var det i 2 uker, etter at jeg fikk en oppvekker på at jeg måtte spise mer, eller så ville jeg ende med spiseforstyrrelse begynte jeg å spise igjen. Går så mye bedre nå.

Nå skal jeg prøve å fokusere, gå turer, jogge og komme i form! Om jeg så må. Er bare det å ha nok motivasjon!

Lilla leker i snøen ~ Jack russell terrier

Vår søte Jack russell terrier leker i snøen, morsomt det.

-Xxhmj

Pakka har kommet!

Nå har vi ventet i over en uke på en pakke vi håpet skulle komme på fredag, men kom idag istedenfor. Bedre sent, enn aldri sier man da. Pakken bestod bare av klær vi trenger. Tok ikke bilde av samboer sitt, siden det er så mye! Pakken veide 9kg og var stor nok!

Er sikkert mange som har hørt om netthandelen? Hvis ikke, stikk innom HER.

Det var som julaften da vi pakket opp alt. Det var så mye, så man skulle tro det.
Jeg kjøpte også en sports BH som jeg har på meg, som jeg ikke gadd å ta av bare for å ta bilde av det. Er ikke så spennende.


Trenings tights


Trenings tights


Trenings jakke


Fleece jakke. Den bydde Kristoffer på først. Den var ihvertfall god å ha på seg!


Tur buksa som jeg bydde på for morroskyld. Grei å bruke på fisketur og campingen.


Anorakk jakke.


Lang genser.

Fornøyd med alle klæra! Nå er fokuset på å gå ned i vekt, klare å holde målene mine!

Har du handlet på netthandelen før?

Ha en fin kveld videre!

Endre kostholdet mitt.

Forrige uke bestemte jeg meg for å endre på kostholdet! For sånn som vi drev med, heiv i oss cola dagen lang, usunne alternativer til både frokost og middag. Da sa det stopp, jeg sluttet brått med cola, godteri og alt som har noe med usunn mat til middag. Spiste mer grønnsaker, knekkebrød til frokost/kvelds, prøve å unngå søtsuget. Men dette er faktisk første gang jeg faktisk klarer meg uten å sprekke! Greit, søtsuget er der enda, men den er så svak at jeg også kan stikke i butikken og gå forbi godteriet og heve hodet og si til meg selv at det skal jeg ikke ha. Jeg har inngått en avtale med meg selv at det finnes en lørdag, der du kan ta deg litt hvis du har lyst på. Men det skal ikke være sånn at jeg havner tilbake der jeg var før bare pga at jeg tok meg en sjokolade bit på en lørsdag.

Jeg skal også trene så mye jeg kan, siden formen min er veldig dårlig av og til. Så skal jeg klare dette! Bare av å kutte ut alt det med sukker, så tror jeg at jeg vil nå mitt mål og ihvertfall gå ned 10kg dette året, det må jeg! Det er både godt for helsa mi, kanskje jeg vil bli bedre i formen, og ikke minst hvordan jeg har det med meg selv da jeg har klart noe jeg virkelig har stått for!

De tingene jeg sitter å er fysen på nå er kreolsk kyllingsalat..... Det er det beste pålegget du kan tenke deg... Og potetgull... Måtte over på butikken for å kjøpe 2 ting til middagen, poteter og sukkererter.. Jeg bestemte meg for å gå rett forbi alt og la være å tenke på det. Kom meg igjennom. For når vanene dine er å gå rett bort å hente en potetgullpose, eller kreolsk kyllingsalat, så er det faktisk vanskelig å legge det fra seg. Er sikkert flere her som har opplevd det!

Jeg kommer til å legge ut hvordan det går framover, hvordan jeg klarer meg uten cola og godteri og leve mer sunnere. Hvis jeg ser noe forskjell snart, kanskje jeg legger ut bilder av hvordan jeg har klart meg. ;) Nå så blir det noen bilder før da jeg trodde jeg var ekstremt feit og ikke turte å gå ute, men nå som jeg faktisk har lagt på meg, så innser jeg jo det at jeg burde ihvertfall vært redd for å gå ut nå!

PS: JEG SVETTET IKKE PÅ DET ENE BILDET, vi hadde badet og jeg måtte ha på meg klæra med våt bikini!

Flaut, men helt ok.. Dette skal endres på! :-)

Ha en fin dag videre!

Legebesøk i hytt og pine!

Har bare hatt lyst til å legge meg ned og sove. Våkne dagen etterpå å være frisk igjen! Føle jeg har energi og klare å komme meg igjennom en dag uten å føle at jeg trenger å hvile og samle opp kreftene mine til neste dag for å klare å fullføre den. Mye infeksjoner og bestennelser, jeg er så lei! Kan det ikke gi seg!

Idag ble det legetime, ble penicillin kur, henvisning til MR og masse blodprøver... ENDELIG kan jeg glede meg til framover, kanskje de vil klare å finne ut om det er ME eller hva faen det er som feiler meg. Så nå håper jeg det går fremover.

Formen min idag har vært helt på tryne, jeg "trente" litt igår, endte med at kroppen min føles ut som den har vært på jobb i 10 timer og ikke fått sove. Kroppen verker og er så sliten, så hadde en liten opphold i det og tok kjøkkenet før det så helt bomba ut der. Endte med et bad og liggi på sofaen siden. Det er godt å ha sånne hvile dager. Godt man har kjæreste som hjelper en på sånne dager. :) Så nå håper jeg tiden går fort til jeg skal legge meg til å sove. For nå er jeg helt utkjørt etter legetimen og det lille jeg har gjort idag.

Men eller så har uka vært grei, gårsdagens var ganske fin. Nok energi til å holde meg oppe ihvertfall. Siden jeg "trente" litt hjemme og fikk gått lang tur med bikkja og typen. :-) Eller så håper jeg morgendagen blir bedre! :-)

Jeg kommer til å legge ut bilder litt seinere i uka, men nå orker jeg ikke. Ha en fin dag alle sammen!

 

Kimme - alaska malamute. del 2

Her kommer del 2 av bildene av søte Kimme. :-)


Blææh. Hehe.

Søteste Kimme. :-) Mer bilder lengere ned. ;)

Ha en fin kveld videre!

Søte Kimme - alaska malamute. del 1

Foreldrene mine fikk seg en hund for et par mnd siden, verdens søteste valp! Det er en alaska malamute, samme dag som jeg tok disse bildene hadde ho vært på en 2 timers joggetur i skogen og kost seg, men fortsatt like mye energi å gi! Skulle gjerne ha tatt med meg ho hjem så herlig som ho er! Siden det er så mange bilder, velger jeg å dele det opp i 2 innlegg.


Koser oss på gulvet.

Ho blir 8 mnd den 12. januar tror jeg det var! Kjempesøt!

 

Alle bildene er tatt med canon eos 1100D.
Siden disse bildene ble tatt veldig fort, tok jeg meg ikke tid til å få de ekstra fine. :P

Ha en fin kveld videre!

Holmenkollen 29/12-13

I går var vi en liten tur på Holemkollen for å ta oss en tur på kafeen der oppe og kose oss. Tok noen bilder mens vi var der. Så kameraet var med, hehe.





Ble utrolig dårlig, jeg har ikke stativ, så klarte jeg ikke å holde hånda stille. Så da ble det sånn, men det var utrolig vakkert å se utover Oslo da det ble mørkt.

Grunnen til at jeg likte dette siste bilde er fordi stjernene bak syntes, å jeg syntes det er så fint. Men ble dumt å beskjære det. Da ble det bare stygt, så da ble hele bildet med. ;)

Jeg kan ikke love at det kommer noen særlige bilder, fordi formen er ikke på topp, og man vet aldri når den er det, så nå må jeg bare utnytte tiden som jeg føler meg litt bedre på. :-)

Ønsker alle et godt nytt år!

Julaften 2013

Jeg gidder ikke å legge ut bilder av tingene jeg fikk, men jeg kan jo si det sånn at siden jeg er snart 21 år og sånn, så er ikke gaver noe man får så mye av. Jeg og samboer får felles penger og vi fikk 4000 kr, ting til huset som man trenger fikk vi mest av. Siden vi bor for oss selv. :-) Syntes det er så godt å få penger så vi kan kjøpe det vi trenger og vil selv!

Men jeg var så eplekjekk den siste uken fordi jeg ikke har vært syk, men tror du ikke jeg sitter nå med vondt i halsen og nesa renner? Var for godt til å være sant!

 

Tok ikke så mange bilder i år. I går så var det julemiddag hos mormoren til Kristoffer. Kjempekoselig. :-)

Nå skal vi kose oss før vi reiser hjem. :-)

Endelig fått meg kamera!

I det siste så har jeg bare hatt mobilkamera og ta bilder med. Å da har det blitt sånn at det ikke har vært helt greit å legge ut sånne dårlig, skurrete bilder. Men endelig! Onkel hadde en Canon EOS 1100D han skulle selge, å da sa jeg ja med engang! ;) Tidlig julegave, hehe. Men så idag har det blitt mye bilder. Jeg elsker å ta bilder, så da tar jeg pause. Så slepper jeg å tenke på hvor dårlig jeg er eller vil bli neste dag. Så nå blir det kanskje bilder et par ganger i uka. Lover ingenting, men skal prøve! Nå som det ikke er snø ute, så blir det litt kjedelige bilder. Null julestemning..

Så har jeg jo tatt noen bilder. Av pus har samboer tatt, men tok å redigerte det litt. :-)


Søta mi!


(Dette var det samboer som har tatt. Men Petra er så søt!)

Det kommer nok noen bilder seinere. Reiser bort i morgen og blir borte en stund. Men har med kameraet og datan, så blir nok bilder da. ;)

Ha en fin dag videre!

Hvordan hverdagen min er..

Er sikkert ikke alle som vet hva jeg går igjennom hver eneste dag. Det hele staret med at jeg skulle legge meg. Jeg ble svært dårlig og svimmel. Det kom bare smygene på akkurat som en forskjølelse. Jeg sovnet da til slutt med disse plagene hele tiden, våknet dagen etterpå og var fortsatt svært dårlig med følgende svimmelhet og oppkast. Det tok en stund der jeg forstod dette ikke var normalt når man ikke er gravid eller noe sånt. Kom meg til legen, tror jeg dro frem og tilbake til lege flere ganger i mnd fordi dette ikke ville gi seg. Viste seg det at jeg hadde hatt kyssesken for 6 uker siden, mer sa de ikke og kom hjem og sa jeg ikke blir bedre. Noe må gjøres, jeg kan ikke gå sånn, hverdagen min blir ødelagt og går utover jobben.

Da dette skjedde så var det midt i April 2013. Den dagen idag sliter jeg fortsatt. Det var akkurat som en ting som rammet meg den kvelden. Kanskje sliti med det samme lenge, men det kom for fult den kvelden. Jeg går veldig mye med kvalme og svimmelhet, vondt i kroppen og er rett og slett dårlig. Sliten er jeg, mye vondt i hode.. Jeg er så lei! Lei av at folk ikke forstår meg, lei av å gå dårlig, lei av alt! Jeg har vært på sykehuset, mye hos lege, ventet forgjeves på et testsvar som tok hele 4 uker å få svar på som viste seg at de ikke kunne svare på fordi de ikke vet hva som feiler meg! De har funnet på så mye ord og drit som kan feile meg, men hver gang så viser det ingenting eller noe dem ikke vet hva er. Hvorfor kan de ikke bare finne det ut? Så jeg kan medisineres (selvom jeg er lei av det allerede!) og bli frisk! Jeg vil bare bli frisk og oppegående i hverdagen.

Det er ikke alle som vet hvordan jeg har det, det er som om jeg er den eneste med plagene. Fordi INGEN forstår, det er kanskje slemt å si fordi jeg har mange rundt meg. Men jeg blir presset på og jeg føler jeg ikke blir hørt eller at jeg blir misforstått, at jeg kanskje ikke har det så vondt? Hvorfor er det så vanskelig å forstå?

Nå sitter jeg å venter på en hjertespesialist jeg skal til. Jeg har ventet 3-4 uker nå, uten svar. Jeg er også lei av at det skal ta flere mnd før man får en henvisning, og at man må vente igjen år på timen. Jeg overdriver sikkert, men det er vondt og gå sånn. Jeg har faktisk hatt en mnd med noen dager sykdom, jeg var helt frisk. Jeg fikk gjort så mye i huset, vasket og ryddet hver dag, klarte å komme meg igjennom dagen, men nå har det begynt igjen. Det er nesten ingenting som blir gjort, ting står ugjort og julevasken er ikke engang ferdig! Nå med en uke med sykdom igjen så ser det ut som et bomba horehus. Plutselig kommer det folk på besøk å ser dette, hva skal jeg si til folk som ikke helt forstår?!

 

Håper bare at en dag, det vil finnes noen der ute som skal forstå og ikke bare gå sin vei fordi jeg er dårlig. Heldigvis har jeg en kjæreste som ikke presser meg. Jeg elsker deg, gutten min!

 

Håper alle en dag kan få en forståelse over hvordan jeg har det. Ha en fin dag videre!

Hva er så galt med NAV?

Jeg har hørt så mye rart og ting som gjør både meg og andre forbannet når folk blir behandlet på den måten. Men hvis det er sånn, hvorfor gå til nav tenker jeg. Hvorfor presse deg ned til NAV og spørre om hjelp når du vet hvordan de er? Jeg har hørt en del historier der man ikke blir behandlet med respekt og er rett og slett ikke behjelplige. Men mine forhold endret faktisk synet på nav ganske fort. Da jeg var 18 søkte jeg på nav, de kunne bare hjelpe meg så mye, fordi jeg hadde så mye penger. Men folk rundt meg sa jeg skulle presse på pga eller så ville jeg ikke lyktes med noe. Å det viste seg at det ikke hjalp, fordi det var sånn reglene var. Etter at jeg sluttet å presse på og sluttet å høre på de andre rundt meg så gikk jo alt så mye bedre.

Jeg fikk en utrolig snill og hyggelig saksbehandler som hjalp meg med masse, vi fikk på en måte en vane og snakke sammen en gang i uken om hva som er problemet osv. Etter det så har jeg ikke hatt så mye prolemer med nav. Saksbehandleren min er utrolig hyggelig, men så sluttet ho og begynte ei som faktisk også var hyggelig! Ho tok i hensyn hva jeg og ho andre saksbehandleren gjorde, om vi skulle møtes og snakke til oftere. Men syns dem har hjulpet meg så mye at jeg ikke trenger det noe mer. Jeg har nesten bare hatt positive ting å si om nav, spesielt de jeg har som saksbehandlere. Eller så har jeg faktisk også vært heldige med de andre i resepsjonen selvom de kan være bedritene noen ganger bare fordi jeg er ung.

 

Jeg sier heller til nav ansatte som ikke oppfører seg blant unge folk: bli kjent med saken før du begynner sånn. De fleste drar til nav for ingenting. Men var der 1 gang på et år nå for å få hjelp til noen regninger. Vi har fått så mye hjelp som vi egentlig ikke hadde fått hvis vi ikke hadde en så snill og hyggelig saksbehandler.

Men det finnes jo alltid personer som vil gjøre ting surt. Og det er ikke så morsomt å se på. Men tenk litt på å åpne deg for saksbehandleren din, og kanskje ho/han vil forstå. Er bare å gi dem en grunn til å forstå hvordan det er. Er dessverre ikke alle som er sånn, men prøv eller spørr om ny saksbehandler.

 

Historien om Snusken og di 4 kattungene.

En dag kom jeg og Kristoffer på at kanskje vi kan bli fosterforeldre for katter som trenger et hjem. Ut ifra det jeg har sett og hørt, trenger de stadig hjelp. Så jeg bare skrev på facebook at vi tar imot katter som trenger hjelp.. Så da fant vi Snusken og di 4 kattungene som kom til å bli avlivet hvis ingen ville ta de imot. Så da tok vi de imot dagen etterpå. Kjempesøte da de kom inn døren og jeg hadde bare lyst til å sitte hos dem hele dagen, men visste at moren trengte ro og fred de første dagene ihvertfall når kattungene bare var to dager gamle. Men ble litt overrasket over hvor fort ho slo seg til ro. Spiste og drakk med engang.

Vi kom til å få et problem når det gjaldt det å ha ho inne. Pga det at vi hadde Lilla, og det vi ikke visste og ville ta sjangsen på er at hvis ho ikke var vant til hunder. Siden ho å var utekatt, så var det litt dumt å ha ho inne på et rom dagen lang. Så vi fikk bare en variasjon, at vi satte vekk Lilla så ho fikk kommet ut til oss innimellom på dagen. Det fungerte veldig bra. Det verste er at katten var en kjempefin og kosete katt. Så vi forelsket oss i henne. Vi ville bare ha ho her hele tiden.

Et av de første bildene jeg fikk av moren og kattungene.

Etter som de ble større, jo oftere kunne kattungene komme ut hitt og moren fikk gå litt rundt og kose seg mens vi koste med de små. Den dag idag er de snart leveringsklare og de klarer seg kjempefint. Kjempe kosete puser. Så kan legge ut bilder fra de siste ukene.

Til slutt oppdaget vi at den ene kattungen begynte å bli tynnere og svakere. Vi fikk ikke gjort så stort mer da den var så liten som den er. En gang mellom lørdagsnatten, sovnet den stille inn sammen med moren og de 3 andre kattungene som fortsatt lever. Det var en av de to kattungene som var så lik moren sin, så det var jo trist. Det er jo like trist å bregrave den og sånn. Men det beste er å vite at den ikke har vondt. Vi visste at den ble svakere pga det var noe som ikke stemte med den. Men sånn er det.. Så vi begravde den i hagen og ho fikk en fin gravstein som typen ordnet for ho.


Hvil i fred! (dårlig bilde fordi det er tatt med mobilen.)

De vokste jo for hver dag som gikk, ble bare større og større. Man kunne til slutt se personlighetene til pusene. Herlig og se at de er så forskjellige.

Jente pusen som fortsatt lever. Her har de begynt å gå selv og begynt å utforske litt.
Det tok ikke så lang tid før vi falt for moren. Ho begynte å bli mer og mer vant til å ha Lilla og brydde seg ikke om at kattungene var sammen med Lilla. Ble forbløffet da jeg så ho strøk seg inntil ho, la seg ned forran ho og koste seg. Det var et fint syn. For da visste vi at det kom til å gå bra med å ha de sammen seinere. Var fortsatt et problem når det gjaldt Sassy og Petra. (Noe det fortsatt er) Men det ordner seg nok til slutt nå som de leker mer og løper rundt.


Lilla og Snusken som koser seg. Dette er faktisk dagen før vi finner snusken skadet.

Var så glad da jeg så dette og måtte bare ta bilde med engang. Et fint syn og se at ho og kattungen kan stå sammen.

Dagen etterpå på kvelden, så skulle jeg inn for å fylle på nytt vann og gi dem mer mat. Hadde også satt opp vinduet den dagen pga det luktet fra kassa. Det er en helt normal ting å gjøre når det lukter. Problemet er at vinduet slår inn i toppen av vinduet.. Men tenkte ikke det var et problem. Da jeg kommer inn, får jeg et forferdelig syn. Pusen henger i vinduet og kommer seg ikke løs. Måtte få Kristoffer til å gå ut så vi fikk ho løs sammen. Der ho hadde hengt hadde ho gjort på seg. Så ut ifra det jeg vet, kan ho ha hengt der en stund! Vi fikk ho inn og la ho på et teppe på gulvet, men ho ville ikke gå på bakbeina. De bare lå der. Ho hadde ikke følelser heller. Så vi fikk panikk og måtte finne dyrlege fort som mulig. Siden det var søndagskveld, så var det litt vanskelig. Men til slutt så fikk vi tak i ei som heter Caroline. Fikk kommet oss til dyrlegen og fått sjekket henne. Dyrlegen fortalte at ho hadde aldri sett en katt ligge helt stille hos dyrlegen uansett hvor hardt skadd den er. Tok røntgen og så om vi kunne se noe skade. Kunne være skade på ryggvirvelen, noe som kunne være årsaken til at ho ikke kunne gå. Så vi gikk ut ifra det. Ho fikk smertestillende og fikk lov til å komme hjem. Satte ho og kattungene på badet der det var varmt og godt. Holdt en stund øye med ho i løpet av natta og morran etterpå.


Da ho ligger på benken hos dyrlegen. Tok bilde i tilfelle det var siste gang jeg kom til å se ho og siste bilde.


Jente pusen lå ved mammaen sin resten av kvelden.

Dagen etterpå er ho like ille, men viste å klare å bevege benet litt. Men det kan være pga smertestillende ho fikk. Jeg stod opp med typen på morran og la meg på sofaen for å sove og klare å gå fram og tilbake og holde øye med ho. Sjekket ho ikke etter kl 8... Kl halv 10 på morran da jeg kom inn, fikk jeg et forferdelig syn! Noe jeg ikke hadde forventet meg. Ho hadde gått fra oss. Det var det mest forferdelige som kunne skje akkurat der og da. Tenker mest på kattungene, men fikk beskjed fra dyrlegen at de ville klare seg så lenge de er store nok og klarer å spise selv. Men jeg kommer aldri til å glemme det synet jeg fikk da jeg åpnet døra. Kattungene ante ingen fred og fare da de så leket rundt mammaen sin. Tok ikke skade av det, men tror jenta visste hva som foregikk. Men ho var den som knyttet seg til fortest til ting.

Kommer aldri til å glemme det fantastiske ansiktet hennes og personligheten. Herlig og søt pus, kjempekosete! Den gang var de bare 7 uker gamle. Den dag idag er de snart leveringsklare og er 10 uker. snart 11. Så det vil bli trist da de blir hentet om en uke på søndag. Så får vi ta det fra der.


Så Lilla har tatt over som mor. :-) Tar seg godt av dem.

Det beste nå er at kattungene har det bra. De er renslige og går på kasse. Moren lærte dem mye før ho gikk bort. Så det er jo kjempebra. Det vil bare si at de vil klare seg! :-) Håper disse små får et fantastisk hjem og masse kos forran seg. Man blir jo så glad i disse små!

Det er det jeg har gjort de siste 11 ukene, tatt vare på kattene. Vært mye tungt og trist. Men fortsatt glad for at disse 3 overlevde. :-)

Noen som har lyst på kattunger?

Jeg har en kattemor og 4 katter jeg tok til meg for 4 uker siden. De er 4 uker og 3 dager gamle idag. Jeg gidder ikke å stresse enda med å finne nytt hjem til dem. Men kan jo legge det ut på bloggen forde. Men den ene kattungen døde, så vi har bare 3 stk igjen. Moren heter Snusken og ho er ei veldig fin mamma! Og de andre pusene er nydelige!

Gutt nr.1 :
Er den som er stripete. Utrolig leken og fin gutt som elsker kos. Liker oppmerksomhet. Ser fort forskjell på dem. Er mer rampete og tørr ting. Hehe, herlig katt. Vurderer å beholde han selv! Utrolig herlig katt!

Gutt nr. 2:
Helt svart med en liten flekk med hvit forran på brystet. Veldig usikker, men når han har fått vendt seg til ting, så er han leken og liker å leke med fingrene dine og klatre på deg. Elsker kos. Begynt allerede å stryke seg inntil fingrene dine. Like rampete som den stripete, men tar bare litt før han vender seg til ting! Men herlig pus.

Jente :
Ho er en sånn mellomting av disse to guttene. Ho er litt usikker på ting noen ganger. Men veldig glad i kos! Liker å ligge oppe ved halsen din og sove der. Er leken og elsker å løpe! Begynt å løpe fort og veldig flink til å klatre. Mye flinkere enn de andre 2. Klarer allerede å klatre opp i sofaen, men det klarer ikke de andre. Alle sammen er like herlige!

Snusken / moren :
Da moren kom hitt var ho veldig liten og tynn. Hadde nesten ikke melk til de små. Men ho har fått masse våtfor og har lagt på seg en del. Men har et stykke igjen å gå. Derfor trenger ho å komme til et hjem der ho kan få våtfor og legge på seg. Derfor er ho avhengig av å få mat som det er næring i og ikke mat som man kjøper i matbutikk. (utenom kattungemat). Men ho er faktisk den mest kosete katten jeg har møtt. Utrolig herlig, liker å ligge på fanget og kose.Ho er ikke vant til hunder. Men det er faktisk kattungene og ho er vant til andre katter. Det bryr ho seg ikke noe om uansett hvor sinte den andre katten er. :P

Så hvis dere vil hilse på disse små og moren, så er det bare å ta kontakt. Holder til i Vikersund.
De er leveringsklare om 8 uker. :-)

Nye bilder av pusungene.

Idag så tok jeg nye bilder av kattungene. De er 2 uker og en dag gammel. De har begynt å gå litt også. Men er litt bekymret for den ene kattungen. Den er tynn og så liten. Blir vel akkurat som moren sin. Ho er tynn og liten selv. Men det går vel bra. De andre 3 er jo like fine og store. :-)

Det er 2 jenter og 2 gutter.
Den svarte med en hvit flekk på brystet og den ene stripete er gutter!
De to hvite og svarte er jenter.

Så hvis du har noen navn til dem, så si ifra. :-)

Torden og lyn nesten hele uka..

Tror ikke jeg kan huske en dag det tordna og lyna for noen år tilbake. Men i år, må være en rekord... Haha, tar sikkert feil, men det har tordna mer her nede enn det gjorde i hele fjord. Det har tordna nesten hele uka.. Hadde opphold i går da.. For da var det fint. :-) Men trengte ihvertfall ikke vekkerklokke. Selvom jeg hadde skrudd den av... Nå får man ihvertfall ikke sove.. Får kose meg med dyra og uværet. For idag måtte jeg være alene da det tordna.. :-P (vet bildene er uklare, men tlf sin skyld..) Hvilket bilde likte du best? :-)

9 dager gamle.

Da er pusene 9 dager gamle. Begynner å se personligheten dems nå. Den med hvitt i ansiktet er den som er mest vill og klager på alt. Og den ene hvite og svarte er mer forsiktig og de to andre ligger imellom der. Hehe. 2 av de har åpnet øya, og de andre har begynt å åpne. Klarer ikke helt å holde balansen på beina enda, men det kommer. :-) bildene er ikke så bra, fordi jeg bruker tlf og de sitter ikke så mye rolig, så blir bare dårlige. Disse ble tatt i går og søndag. Så er ikke nye bilder.

Blitt fosterforeldre for disse søte små!

Idag kom de, utrolig herlige pusekatter som ble født 27/07. Bare 3 dager gamle. Og selvfølgelig moren som er 1 år og 2 mnd. Herlige små dyr. Hvis du har muligheten eller vil, så blir de gitt bort om 12 uker, altså 3 mnd. Så ta kontakt!

Les mer i arkivet » April 2015 » Januar 2015 » Juli 2014
Heidi Maria Johannessen

Heidi Maria Johannessen

22, Modum

Er ei jente på 20 år som elsker å ta bilder fra folk til natur! Jeg er forlovet og samboer med Kristoffer. Håper dere liker bloggen!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits